Den viktigste kilden som gir oss informasjon om vikinghistorien, er íslendingen Snorri Sturluson, en stammeleder og historiker, som rundt 1220 skrev Prosa-Edda. Denne boken inneholder historier om heltedådene til nordiske folk. I Prosa-Edda fortelles det om Odins reise mot nord:
«(…) Han hadde en sønn. Hans navn var Voden, som vi kaller Odin. Han var kjent for sin visdom og ferdigheter. Hans kones navn var Frigida, som vi kaller Frigg. Både Odin og hans kone snakket mange språk. Med sin visdom forsto han at hans navn ville bli høyt æret i nord og mer respektert enn alle andre konger. Dette vekket i ham et ønske om å reise (…) Odin fortsatte sin ferd nordover og kom til landet vi i dag kaller Sverige (Svitjod). Kongen der het Gylfe. Da Gylfe hørte at folkene som ble kalt Æser (asiatere) kom, gikk han for å møte dem og tilbød Odin herredømme over sitt land (…)».
Snorri Sturlusons beskrivelser er ganske overraskende. Han peker på en folkegruppe, Æserne, som minner om Az-folket som er nevnt i Göktürk-inskripsjonene. I Ynglingesagaen utdyper Sturluson dette etniske fellesskapet og stedet for migrasjonen:
«I Asia, øst for elven Don (Tanakvist), lå landet Asaland (Asa-landet, Asia) eller Asa-heim (Asa-hjemmet). Hovedborgen der het Asgard. En leder regjerte der, hans navn var Odin (…). Fra nordøst til sørvest strekker det seg et stort fjell som skiller Sverige fra andre land. Den sørlige siden av fjellet ligger ikke langt fra Turkland. Der hadde Odin store eiendommer».
Hvis en tyrkisk historiker hadde gitt denne informasjonen, ville han sannsynligvis blitt beskyldt for å gjøre hele verden tyrkisk. Vi vet ikke hvor Snorri Sturluson fikk disse opplysningene fra, men de har historisk relevans. Andre historiske kilder bekrefter Æsernes eksistens. Æserne var et folk som bodde i det vestlige Sentral-Asia under Sarmat-perioden (200 f.Kr. – 200 e.Kr.), og som gradvis flyttet vestover via Det kaspiske hav. Ordet «Asia» stammer fra dem. Basert på informasjonen fra Prosa-Edda kan vi anta at denne migrasjonen skjedde fra Aserbajdsjan. Denne antagelsen styrkes av både geografiske navn og opplysningene i Edda om hvor Æserne bodde. Overraskende nok bekrefter både tyrkiske og utenlandske forskere dette. I boken Azer Xalqı nevner Feridun Aghasioglu eksistensen av As-landet: «I det første årtusen f.Kr. var området øst for elven Aras, nær dagens Nahcivan, kjent som Aza-landet». Arkeologen Rondu foreslo i 2015 at Asgard er Asgarabad i Aserbajdsjan. I en annen artikkel samme år utvidet han sin tese og hevdet at den nordiske gudinnen Freyas opprinnelse var i «Fereydunkenar» sør for Det kaspiske hav. Han plasserte Vanaheim nordøst for Van-sjøen og Asaheim i området rundt Det kaspiske hav.
En tyrkisk stamme som Æserne kan ha blitt tvunget til å migrere til Skandinavia under Odins ledelse på grunn av press fra en annen folkegruppe fra øst eller på grunn av tørke i regionen. Ifølge Biruni flyttet Alanske og Asiske folkeslag fra Khwarezm til Nord-Kaukasus på grunn av tørke. Denne migrasjonen skjedde sannsynligvis mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr. Islendingen Are Frode, som var både forfatter og konge av Island, nevnte i 1122 en rekke konger i sin bok. For oss er det viktig at han refererer til en «Tyrkisk Konge» (Turkakonung) som Odin’s sønn Yngve. Osman Karatay daterte migrasjonen til rundt Kristi fødsel basert på en beregning av kongerekker. Et annet bevis for dette er at den skandinaviske rune-skriften antas å ha blitt introdusert fra Sentral-Asia rundt 200 e.Kr.
De etniske, geografiske og kronologiske funnene viser at vikingene stammer fra en tyrkisk folkegruppe kalt Æserne. Genetisk forskning har satt det endelige punktumet i denne debatten. Genetikeren David K. Faux skrev i sin artikkel fra 2007:
«Den aksepterte oppfatningen er at menneskelig bosetting i Skandinavia begynte rundt 8000 f.Kr., da isen begynte å smelte. Bosettingen har fortsatt til i dag. Nyere bevis viser at et betydelig antall mennesker, med sine hester og tradisjoner, migrerte fra Sentral-Asia til Skandinavia før vikingtiden, rundt år 800 e.Kr. Genetiske studier viser at det skandinaviske folk er nærmere knyttet til Sentral-Asia og Kaukasus enn til Europa. Denne forbindelsen er påvist gjennom Y-kromosomanalyser. Historiske, lingvistiske og arkeologiske data støtter teorien om migrasjon fra Sentral-Asia. Dessuten viser studier at hestene, som spilte en viktig rolle i det skandinaviske livet, også har sin opprinnelse i Mongolia og ble introdusert samtidig som menneskene migrerte til Skandinavia. Det er derfor klart at de menneskelige gruppene som migrerte nordover til Island og Skandinavia, stammer fra de nevnte regionene.»
Oppdag Tyrkia med Mehmet Øzdemir – Din norsktalende guide i Tyrkia 
Legg igjen en kommentar