Kjære følgere
Dagens blogginnlegg handler om de endemiske plantene som vokser i Alanya og omegn, og som både har medisinske og industrielle bruksområder. Jeg håper dette innlegget vil være interessant for alle.
Jeg vil starte med å introdusere temaet: De lokale menneskene i dette området, som vi kjenner som yörük-folket, brukte aldri medisiner slik vi kjenner dem i dag før de ble bofaste. Livsvilkårene deres tillot ikke dette. For en person som bodde i fjellene, kunne det å reise til byens sykehus og tilbake ta minst fire dager, noe de færreste var villige til å gjøre. Hvordan behandlet de seg selv? Hvor fikk de medisinen fra? Og hvor lenge levde en yörük?
La oss finne svarene på disse spørsmålene. Middelhavsregionen i Tyrkia, en av landets sju regioner, har rundt 12 000 plantearter, hvorav cirka 3 500 er endemiske. Eksempler på disse er johannesbrød, salvie og svartfrø, for å nevne noen. Folk i Anatolia, spesielt i områder med et så stort planteutvalg, pleide å hente sin medisin direkte fra naturen. For eksempel brukte de løk for å behandle hudsykdommer som «termiye» ved å påføre det direkte på det berørte området.
I Tyrkia har vi et uttrykk for denne typen medisiner: Vi kaller det ofte «bestemors medisin» (på tyrkisk: koca karı ilacı), men det opprinnelige navnet er faktisk «Koca Karia». Jeg skal ikke gå for dypt inn i dette emnet nå.
Hver yörük-gruppe hadde en kunnskapsrik person som var spesialist på medisinske behandlinger. Disse menneskene kunne helbrede både fysisk og mentalt syke personer, og de hadde vanligvis arvet denne kunnskapen fra sine forfedre. Dette er faktisk knyttet til den sjamanistiske tradisjonen som tyrkerne brakte med seg fra Sentral-Asia. Sjamanismen er fortsatt en del av kulturen i mange deler av Anatolia, inkludert Middelhavsregionen.
I et område med så mange endemiske planter fant folk virkelig løsninger på en rekke sykdommer, fra indre organplager til hudskader og psykiske lidelser. Selv i dag er det folk som bruker disse tradisjonelle metodene, og som produserer medisiner fra disse plantene. Vi kaller dette alternativ medisin, og butikkene som selger disse medisinene kalles «aktar».
Gjennomsnittlig levealder for en yörük var mellom 79 og 81 år. Denne alderen er noe lavere i dag, men faktorer som økologisk livsstil, daglig fysisk aktivitet og ren luft spilte en stor rolle. Naturlige medisiner, altså bestemors medisin, hadde også stor betydning.
La oss nå se nærmere på noen av disse endemiske plantene og hva vi vet om dem.
Her er noen bilder av de nevnte plantene:
Sideritis spp. (Fjellte)
Kjent for sine antiinflammatoriske og antioksidante egenskaper.
Origanum minutiflorum (Tyrkisk vill merian)
Inneholder høye nivåer av essensielle oljer med antimikrobielle egenskaper.
Salvia spp. (Salvie)
Brukes som antiseptisk middel og for å lindre fordøyelsesproblemer.
Hypericum perforatum (Prikkperikum)
Kjent for sine antidepressive og antiinflammatoriske egenskaper.
Ferula spp. (Kjemperot)
Brukes for sine antimikrobielle og antitumor egenskaper.
Thymus sipyleus (Tyrkisk timian)
En lavtvoksende, flerårig halvbusk som danner tette puter. Stilkene er opprette med korte, bakoverbøyde hår. Bladene er elliptiske eller lansettformede, 3-6 mm lange. Blomstene er hvite eller noen ganger rosa, 5-6 mm lange, og blomstrer fra mai til august.
Crocus antalyensis (Antalya-krokus)
En art som er endemisk for Tyrkia, spesielt funnet i regionene Asıl Ege, İç Batı Anadolu og Antalya. Den vokser i lett skog eller kratt opp til 1200 meters høyde. Blomstene er 6-8 cm høye, lilla eller hvite, noen ganger sølvfargede eller beige på utsiden med fiolette flekker eller striper, og blomstrer sent på vinteren til våren.
Rhododendron luteum (Gul asalea)
En art av blomstrende planter i lyngfamilien Ericaceae, hjemmehørende i Sørøst-Europa og Sørvest-Asia. Den er kjent for sine duftende gule blomster og brukes ofte som prydplante.
Liquidambar orientalis (Orientalsk sumptre)
Et tre som er kjent for sin aromatiske harpiks kalt «styrax», som brukes i kosmetikk, parfymer og medisin. Det er hjemmehørende i Sørvest-Tyrkia og noen deler av Rhodos.
Alkanna tinctoria (Farge-Alkanna)
En plante hvis røtter brukes som fargepigment i kosmetikk og mat. Ekstrakter brukes også til behandling av sår og hudirritasjoner.
Daphne oleoides (Olivenbladet Daphne)
En hardfør plante som brukes i tradisjonell medisin for sine antimikrobielle og smertestillende egenskaper. Tørkede blader brukes i kremer og oljer for hudpleie.
Cistus creticus (Kretisk solrose)
Inneholder harpiks som brukes i parfyme og naturmedisin. Den har antibakterielle og betennelsesdempende egenskaper.
Disse plantene representerer den biologiske mangfoldigheten i Alanya-regionen og deres betydning i ulike industrier, spesielt innen medisin og farmasi.
Her nede finnes liker knappen og venligst trykk på liker knappen for å få enda mer lesere…
Oppdag Tyrkia med Mehmet Øzdemir – Din norsktalende guide i Tyrkia 
Legg igjen en kommentar