Oppdag Tyrkia med Mehmet Øzdemir – Din norsktalende guide i Tyrkia

Tidligere har jeg delt med dere noen innsikter om religiøse tro i Anatolia og Sentral-Asia. Som opphavet til mange religioner har Sentral-Asia også vært hjemsted for mange esoteriske, gnostiske og mystiske trosretninger. Disse trosretningene eksisterer fortsatt blant enkelte samfunn i både Sentral-Asia og Anatolia.

Gjennom historien har mennesker som tilhører slike tro ofte blitt marginalisert, stemplet som kjettere, fiender av religionen eller til og med som djeveldyrkere. De har blitt utstøtt og overlatt til sin skjebne. Likevel finnes det en paradoksalitet i denne historien. For eksempel har trosretninger som alevisme, yezidisme og bektašisme ikke vært særlig godt mottatt i Anatolia. Men samtidig var det ofte disse gruppene som ble brukt av myndighetene til å bosette erobrede områder og assimilere lokalbefolkningen.

Alevisme og bektašisme, som er en del av den anatoliske trosarven, har sitt opphav i lojaliteten til Ali, som var både en kalif og en slektning av profeten Muhammed. Samtidig var disse bevegelsene også en motstand mot arabisk nasjonalisme. Til tross for deres bidrag til samfunnene de levde i, har de vært utsatt for undertrykkelse, spesielt etter fremveksten av sunnismen. Likevel er det verdt å merke seg at den anatoliske folkesjelen i sin kjerne bygger på respekt, kjærlighet, toleranse og ydmykhet.

La oss nå, med denne korte introduksjonen, se nærmere på noen aspekter ved disse trossystemene.

1. Djevelen og Påfuglengelen (Melek Tavus)

I yezidismen og Ahl-e Haqq-tradisjoner blir djevelen sett på som Melek Tavus.

Påfuglen er ikke bare et symbol i yezidismen, men finnes også blant sabiere, drusere og Tahtacı-folket.

Faktisk blir Melek Tavus noen ganger også fremstilt som en hane.

2. Hanens religiøse og mystiske betydning

Hanens, spesielt den hvite hanens, har en spesiell status i alevi-tradisjonen.

Den ofres i visse religiøse ritualer og er knyttet til erkeengelen Gabriel (Cebrail).

Hanen blir sett på som et hellig vesen som galer ved daggry og er kjent blant englene i Guds rike.

Den har også forbindelser til mithraismen og ideen om gjenfødelse.

3. Sufisme og hane-symbolikk

I seremonier for nye disipler blir en hane ofret og dedikert til Gabriel.

Noen islamske skrifter beskriver hanen som en mektig skikkelse som leder englene foran Gud.

Symbolikken rundt hanen dukker opp i mange religiøse og esoteriske tradisjoner.