Oppdag Tyrkia med Mehmet Øzdemir – Din norsktalende guide i Tyrkia

Alanya på 1970-tallet: Barndomsminner og Nostalgiske Øyeblikk

📌 Hvordan var Alanya før turismen tok over? Hvordan var det å vokse opp i Alanya på 1970-tallet? Her deler jeg nostalgiske minner fra min barndom og hvordan livet var i en liten middelhavsby før turismen forandret alt.

Barndom i Alanya: En tid før turismen

Jeg ble født i Alanya den 24. desember 1974, i en tid da byen fortsatt var en liten fisker- og jordbruksby. Veiene var knapt fremkommelige, og de som fantes, var stort sett grusveier. Alanya var et sted hvor alle kjente hverandre, og livet var enkelt, men fylt med glede.

Alanya før hotellene og turistene

Da vi som barn ville dra til stranden, måtte vi gå gjennom appelsinlunder fordi det ikke fantes veier. Noen ganger ble vi jaget av vakthunder, men dette var bare en del av moroa. På stranden var det verken kafeer eller restauranter – vi tok alltid med vår egen mat og drikke hjemmefra.

Hvordan vi levde: Tradisjoner og dagligliv

Vi bodde ofte sammen med besteforeldrene våre, og det var helt normalt. Sykehjem eksisterte ikke, for eldre bodde sammen med familien sin. På religiøse helligdager samlet alle seg i familiens eldste sitt hjem, dører forble åpne, og gjester ble alltid ønsket velkommen uten at de trengte å banke på.

Handel og hverdagsliv i 1980-tallets Alanya

Den gang fantes det kun tre eller fire bakerier i byen, og små nærbutikker kalt bakkaler. Disse solgte gammeldags brød, tradisjonelle kjeks og arabisk såpe, en spesiell type vaskemiddel med en karakteristisk duft. Folk stolte på hverandre så mye at de ofte lot nøklene sine ligge hos bakkalen når de dro bort i lengre tid.

Fattigdom, men lykke – En enkel, men meningsfull tid

Jeg vokste opp i en tid hvor mange levde i fattigdom, men vi var lykkelige. Som 9-åring begynte jeg å jobbe om sommeren for å tjene litt ekstra. Selv om vi hadde lite, delte vi alt vi hadde, og samfunnet var sterkt knyttet sammen. De fleste familiene hadde en fjøs, og mange holdt storfe. Vi produserte vår egen melk, yoghurt, ost og smør. De som ikke hadde dyr, kjøpte fra dem som hadde, noe som også bidro litt til familiens økonomi.

Jeg håper disse minnene gir dere et lite innblikk i hvordan Alanya var før turismen tok over. Jeg deler også noen gamle bilder av Alanya – håper dere liker både historiene mine og bildene!