Oppdag Tyrkia med Mehmet Øzdemir – Din norsktalende guide i Tyrkia

Kjære følgere

Som dere vet, begynner i dag en måned der alle muslimer i verden – eller de som ønsker og er i stand til å faste – går inn i Ramadan, fastemåneden. Jeg vil gjerne fortelle dere litt om Ramadan.

Som dere kanskje vet, er Koranen muslimenes hellige bok, og den ble åpenbart til profeten Muhammed gjennom engelen Gabriel ved guddommelig inspirasjon. Det var nettopp i denne perioden, da Koranen begynte å bli åpenbart, at faste ble pålagt muslimer som en religiøs plikt (fard). Derfor kan vi si at fasten også er en måte å markere og feire Koranens åpenbaring på.

Faste er imidlertid ikke noe nytt som kun praktiseres av muslimer. Dette finnes også i andre abrahamittiske religioner, men med variasjoner i utførelsen. For eksempel faster de kristne som tilhører den syriske tradisjonen i hele 60 dager, altså dobbelt så lenge som muslimenes Ramadan. Også innenfor islamske trosretninger finnes det variasjoner i hvordan fasten praktiseres. I hanafi-skolen vil for eksempel en dråpe vann som svelges ved et uhell under renselsesritualet (wudu) bryte fasten, mens shafi’i-skolen har en mer fleksibel tilnærming til dette.

Muslimer begynner å faste i det øyeblikket morgengryet (fajr) starter, og de avslutter fasten ved solnedgang (maghrib). Med andre ord avstår de fra mat og drikke fra morgengry til kveldstid. I dag er det enklere å følge fasteplanen, da folk kan forberede seg ved å lytte til bønneropet (adhan) som sendes fra moskeene. I Alanya har vi fortsatt en tradisjon som har eksistert i mange år: Vi markerer tidspunktet for iftar – når man kan spise igjen – med et løsskudd fra borgen. Dette er en gammel skikk som fremdeles holdes i hevd.

Faste er en religiøs praksis med en dypere hensikt. Selv om noen kanskje finner det rart, handler det om å disiplinere kroppen, temme egoet, oppnå bedre helse, huske hvordan mennesker i vanskeligere økonomiske situasjoner lever, og fremme veldedighet og fellesskap. Gud har verken behov for vår faste, våre bønner eller pilegrimsreiser. Det viktigste er å fremme godhet og nestekjærlighet i mennesket.

Kanskje du har stilt deg selv spørsmålet: «Hvorfor skal jeg faste for å vise godhet og nestekjærlighet? Og hvorfor skal dette bare skje i en bestemt måned?» Husk at faste ble pålagt muslimer i den perioden Koranen ble åpenbart. For muslimer er dette en tid for refleksjon og en feiring av Koranens åpenbaring, som til slutt avsluttes med en tre dager lang fest – Eid al-Fitr (Ramadan-bayram). Man kan selvsagt faste og vise godhet når som helst, men ifølge islamsk tro har fasten i denne måneden en større åndelig betydning og gir mer belønning i det hinsidige.

Faste handler ikke bare om å avstå fra mat og drikke i løpet av dagen. Som vi nevnte tidligere, handler det også om å kontrollere sine lyster. Man bør unngå å lyve, bedra, ha seksuell omgang eller ha begjærsfulle tanker om det motsatte kjønn. Det kan nesten sammenlignes med et klosterliv. Selvfølgelig betyr dette ikke at man ikke kan ha seksuell omgang i det hele tatt – etter solnedgang er det tillatt for ektefeller.

Å avstå fra mat og drikke kan være utfordrende i begynnelsen, spesielt tørsten er den største prøvelsen, men etter noen dager blir kroppen vant til det. I dag anbefaler mange ernæringseksperter såkalt «periodisk faste», som har helsemessige fordeler. Men å unngå vann er selvsagt den vanskeligste delen, spesielt om sommeren. Apropos sommer: Ramadan forskyves 10 dager tidligere hvert år på grunn av den islamske månekalenderen, som består av 355 dager. Dette betyr at Ramadan fullfører en hel syklus gjennom alle årstider i løpet av 32 år.

Faste er krevende og har visse regler.

Situasjoner som bryter fasten og krever bot:

Hvis fasten brytes med vilje, må man både ta igjen fastedagen (qada) og utføre en bot (kaffara), som innebærer enten å faste i 60 sammenhengende dager eller å gi mat til 60 fattige mennesker.

✅ I hanafi-skolen krever følgende handlinger bot:

• Bevisst å spise eller drikke (ikke hvis det skjer ved et uhell eller under tvang).
• Å ha seksuell omgang i løpet av dagen i Ramadan.
• Å røyke eller bruke rusmidler.
• Å ta næringsrike injeksjoner (for eksempel energigivende sprøyter).

Jeg håper denne informasjonen var nyttig! Om du har spørsmål, svarer jeg gjerne.