Oppdag Tyrkia med Mehmet Øzdemir – Din norsktalende guide i Tyrkia

TREPANASJON OG SPOR ETTER DET I İKIZTEPE I DEN TIDLIGE BRONSEALDEREN

Trepanasjon stammer fra det greske ordet «trypanon», som betyr «hull», «boring» eller «skrue». Antropologer beskriver dette som en «kranieboring», der et kirurgisk instrument brukes til å skjære bort hodebunnen på et spesifikt område av hodeskallen, før et bestemt stykke bein fjernes med en spesifikk metode og av en bestemt grunn.

I denne typen operasjoner fjernes en del av hodeskallen, noe som eksponerer hjernen direkte for ytre miljøfaktorer. Basert på arkeologiske funn og praksiser i tradisjonelle samfunn, antas det at trepanasjon kan ha vært utført for å behandle hodeskader eller for å frigjøre onde ånder, som man trodde var årsaken til psykiske lidelser og hodeproblemer.

Det antas også at disse operasjonene hadde en rituell bakgrunn. Derfor er det ikke alltid lett å fastslå den eksakte årsaken til slike inngrep.

Til dags dato har det blitt identifisert rundt 50 eksempler på trepanasjon i Anatolia.

Trepanasjonseksempler fra Anatolia

1. İkiztepe (Tidlig bronsealder, ca. 3000–2000 f.Kr.)
   İkiztepe er en av de viktigste arkeologiske funnstedene i Anatolia når det gjelder trepanasjon. Arkeologiske utgravninger har avdekket flere hodeskaller med tydelige spor etter trepanasjon. Mange av disse individene viser tegn på tilheling, noe som tyder på at pasientene overlevde inngrepet. Dette tyder også på at operasjonene ble utført av personer med betydelig medisinsk kunnskap.
2. Alacahöyük (Bronsealderen, ca. 2500–2000 f.Kr.)
   I Alacahöyük, en av de eldste bosetningene i Anatolia, ble det funnet hodeskaller med spor etter trepanasjon. Disse skadene kan ha vært forårsaket av krig eller ulykker, og trepanasjon kan ha blitt brukt som en medisinsk behandling for å lindre trykket på hjernen. Noen av skjelettene viser tegn på overlevelse etter inngrepet, noe som indikerer at pasientene fikk postoperativ pleie.
3. Hattusa (Hettittisk periode, ca. 1600–1200 f.Kr.)
   Hovedstaden i det hettittiske riket, Hattusa, har også gitt eksempler på trepanasjon. Hettittene hadde avanserte medisinske kunnskaper, og det er mulig at de utførte kirurgiske inngrep som trepanasjon for å behandle hodeskader eller andre nevrologiske lidelser. Noen forskere mener også at slike inngrep kunne ha hatt rituelle eller spirituelle årsaker.

1. Aşıklı Höyük (Neolittisk periode, ca. 8200–7400 f.Kr.)
   Aşıklı Höyük er en av de eldste bosetningene i Anatolia hvor det er funnet spor etter trepanasjon. Funnene her antyder at tidlige neolittiske samfunn allerede eksperimenterte med kirurgiske inngrep på hodeskallen. Dette viser at trepanasjon har en svært lang historie i regionen.
2. Van Kalesi (Urartisk periode, ca. 900–600 f.Kr.)
   I Urartu-riket, som eksisterte i det østlige Anatolia, er det funnet hodeskaller med tegn på trepanasjon. Urartierne var kjent for sine avanserte metallarbeid og bygningskunnskaper, men de ser også ut til å ha hatt medisinsk kunnskap nok til å utføre slike kirurgiske inngrep.

Bli med oss på en unik reise gjennom tid og historie! Ikke gå glipp av sjansen til å utforske en av verdens eldste kirurgiske praksiser på nært hold.

👉 Meld deg på nå og sikre din plass!

🗓 Turdatoer: 13.10.2025

📍 Avreisested: Alanya-Antalya